Charlottes Iskrem

Tenkte det var verdt å nevne, denne iskremen er den beste jeg har smakt. Eller, jeg er litt usikker på hvem jeg liker best av denne og Ben and Jerry`s Cherry Garcia og pistasjeis med sjokolade- og marsipanbiter.

Iskrem og marsipan er nemlig stor suksess spør du meg. Har aldri kommet over komersiell iskrem med marsipan, pistasjeiskremen jeg nevnte over er kjøpt og tilsatt marsipan hjemme. Tror det er derfor jeg liker Cherry Garciaen så godt også, den smaker marsipan selv om jeg ikke tror det er marsipan i den. Og selvfølgelig kirsebær. Alt med kirsebær er godt, bortsett fra den kirsebærekleosten man finner i butikken.

Ja, også var det det da, hvor får man kjøpt denne kaffeiskremen? Jeg fant den på CC Hamar. Hvis jeg ikke husker helt feil var den dyr, sånn type seksti kroner dyr, men det er den verdt. Konsistens, farge, smak, design, at den er kortreist (den blir produsert i Vågå) og at det er oppgitt et helt vanlig mobilnummer på baksiden som kontaktopplysning gjør iskremen perfekt.

I følge iskremens nettside selges Charlottes også på Skafferiet på Helgøya, Sveinhaug gård i Ringsaker, Spar Mjøsbrua, Spar Moelv og Coop Mega Lillehammer av steder i nærheten av Hamar hvor det er mest aktuelt for meg ihvertfall, å handle iskrem.

Jeg håper det blir fint vær når jeg har ferie i juli, for da skal jeg reise sporenstreks til Skafferiet på Helgøya å spise is! Har hørt mye bra om Skafferiet, og når de har så god is er jeg bare nødt til å ta meg turen. Og når jeg først snakker om Nes og Helgøya må jeg nesten nevne Tingnes Spiseri også. De selger pultostpai. En restaurant jeg kan gå god for. Med andre ord, ikke som Egon og Steakhouse. Det er dårlig kultur. Det eneste som er bra med hele Egon-kjeden, er at de har klart å plassere en av restaurantene sine på et flott sted. Oppe i det høye tårnet i Trondheim. Er det Tyholttårnet det heter?

Men tilbake til Tingnes. I tillegg til Spiseriet bor bestemor på Tingnes, også spiller DumDum Boys konsert der i juli.

Jeg skjønner at nes og Helgøya er stedet det skjer i sommer.

Hej då. Løp og kjøp.

Beauty

Sånn så Dolly ut i går, etter en liten biltur. Varm og vakker. 

Bil og hund i dette været er ikke spesielt ideelt, så jeg hadde ikke veldig god samvittighet. Spesielt ikke siden grunnen til bilturen var veterinærbesøk og STIKKING! Dolly gråter når de stikker henne, og når de ikke stikker henne er hun usedvanlig stresset, selv til Dolly å være. 

På sikt håper jeg stikkingen hjelper. Hun har nå fått sin fjerde injeksjon med Cartrophen, som skal hjelpe mot patella luksasjonen hun har i begge bakbein. Patella luksasjon er diagnosen man gir når knærne går ut av ledd, veldig enkelt forklart. Kunne skrevet en hel masse om det, men det har jeg ikke lyst til akkurat nå. Det som er viktig er at patella luksasjon kan være vondt, og at Cartrophen veldig ofte hjelper.

Cartrophen gis først fire ganger med fem til syv dagers mellomrom, så hver femte til sjette måned. Dolly må gjøre dette resten av livet, siden patellaoperajon ikke er aktuelt for hennes del. Heldigvis er hun ferdig med den mest intense startfasen, så nå slipper jeg å dra henne med meg til veterinæren hele tiden. Etter tirsdag. På tirsdag skal hun nemlig også til veterinær for å stikkes, men da av helt andre grunner. Da er det tannrens, kloklipp og røntgenbilder som står for tur.

Ellers koser vi oss i hagen i dag, Dolly gresser fornøyd rundt og jeg vasker og oljer hagemøbler. Et lite minus er at hagen er full av polakker, stiger og malingsspann, slik at jeg ikke føler meg særlig komfortabel der jeg sprader halvnaken rundt med den bleke magen min som også skulle vært trimmet en SMULE.

God pinse! Sees i kirka.

Vårmarked i Vikingeskipet

Jeg skulle så gjerne ha visst hvordan man redigerer bilder. Men selv om de ikke er perfekte kan det jo hende at noen synes tingene er fine for det. Bildene er tatt på vårmarkedet i Vikingeskipet som var forrige helg. Pappa har alltid stand, og på søndager pleier jeg å komme innom en tur og kikke på alle de veldig mange tingene og spise ræva mat, før jeg hjelper pappa med å pakke ned.

 Vet ikke om det er noe særlig marked for gamle babysko, men de var da litt fine der de hang.

 Dette skiltet er nytt, men det gjør ingenting.

 Sånne vinopptrekkere finnes i mange former. Pappa har både ekorn, katt og dachs i tillegg til denne terrieren.

 Gammel leke. Den lager klikkelyd når man trykker den på magen. Jeg vurderer å stjele den av pappa og bruke den som klikker til Dolly.

 Pappas unike Televims

 Minilekesymaskin!

 Denne bunaden fra 1920-tallet kostet tre tusen. Jeg kunne gjerne tenkt meg en sånn, men jeg får nøye meg med den jeg kjøpte på høstmarkedet i stedet. De sa den var fra et sted på Hedemark, men de visste ikke hvor. 

 Fem hundre kroner.

 Jeg kjøpte den ikke, selv om jeg hadde veldig lyst. Etter en rens hadde den vært god som ny. Også sa dama at det var et sånt fancy merke. 

Vel hjemme igjen vil Dolly opp i sofaen å spise noe godt, det er bare det at hun ikke er så sikker på om det er morsomt å bli tatt bilde av. Og nei, hun var selvfølgelig ikke med i Vikingeskipet. Det hadde vært dårlig gjort.

Ja, hva skal man si?

Dette innlegget skrev jeg for nesten et år siden, men jeg turte ikke å poste det. Etter og ha snakket med min personlige selvtillitsbooster Rikke, bestemte jeg meg for å gjøre det allikevel. Enjoy:

Jeg måtte bare nappe øyenbryn selv om jeg visste at det ikke kom til å gå bra. Jeg har holdt opp med øyenbrynsnapping i flere år for at jeg aldri har fått det til. Det ene er mørkere enn det andre, og på det ene vokser håret tettere enn på det andre. Det går ikke an å få det likt. Så nå går jeg rundt og har forskjellige øyenbryn hele tida. Igjen. Også vokser det ut igjen og da ser det ut som at jeg har skjegg over øya. Fader ta sola som kom og skinte inn i bilen mens jeg kikka på meg selv i sladrespeilet!

Men vær så snill, jeg vil ikke ha tips. Jeg blir sur fordi det er frekt, av å bli fortalt hva andre synes jeg skal gjøre uten at jeg har spurt hva de synes.

Apropos ansiktsspleie og sånt noe, her om dagen tok jeg ansiktsmaske. Jeg gjør det innimellom, burde gjort det oftere. Men man føler seg uansett liksom litt frisk og ny når man har gjort sånne ekstragreier for seg selv. Kanskje følelesen også blir litt sterkere når man gjør det så sjeldent som meg.

Men sant og si er det ikke alltid man føler seg frisk og ny av ansiktsmaske selv om man gjør det sjeldent.

Jeg fikk det for meg at jeg skulle klippe tånegler mens jeg ventet på å fjerne ansiktsmaska. Kjedelig å vente uten å gjøre noe, hæ?

Uten å tenke noe mer over det la jeg merke til at et par av neglebitene spratt av sted uten at jeg så eller hørte at de landet. Jeg kjente at den ene traff meg i panna men tenkte at den sikkert landa utenfor mitt synsfelt. Da jeg var ferdig med å klippe tånegler og tuslet rundt på badet kom Mads inn og han fikk sånn "du er søt og litt ekkel og håpløs"-blikk.

Og der satt tåneglene i ansiktsmaska gitt.

En liten gåte

Vi tar èn del virkestoff, og nittini deler vann. Så rister vi det i 3D, ti ganger opp og ned, ti ganger fram og tilbake, og ti ganger "ut og inn".

Når det er gjort er det bare å ta ut èn del av blandingen som er blitt ristet i 3D, og tilsette nittini deler rent vann. Så rister vi i 3D igjen.

Deretter tar vi èn del av blandingen, og tilsetter nittini deler rent vann. Så rister vi i 3D, og dere skjønner tegninga.

Når vi har gjort dette tretti ganger, er sjansen for å finne et virkestoffmolekyl i blandingen like liten som at hvis  solsystemet hadde vært fylt med vann og èn eneste gåselever, at noen hadde klart å scoope opp gåseleveren med en tilitersbøtte på første forsøk og i blinde.

Den som klarer å gjette hva man lager om man bruker denne metoden, vil forhåpentligvis spare en del penger neste gang de vurderer å gå til homeopat .

PS. Jeg har tegnet tegningen selv. Med litt hjelp fra Google. Og den blå dingsen som likner minst på jordkloden er en tilitersbøtte.

Så hva er det egentlig som har skjedd i det siste? (Det store metainnlegget)

Til jul fikk jeg speilreflekskamera (Canon EOS 1100D, hvis noen lurer) av Mads, det har jeg lyst til å lære meg å bruke. Et godt kamera gir jo stort sett fine bilder selv om man ikke kan nesten noenting, men følelsen av at det kunne blitt bedre og at en som kan foto kanskje har masse å utsette på resultatet, gjør at jeg kvier meg litt for å bruke det.

Jeg har allikevel brukt det ved noen anledninger, og her er noen bilder av en blomsterbukett jeg fikk av Mads, tatt lovlig sent. Men døde blomster er fint det òg, sant?!

Mads har en snill venn som formaterte pcen min, og nå klarer jeg ikke å finne ut hvordan jeg redigerer bilder. Så det bør jeg kanskje finne ut av en gang. Uansett er det veldig fint å ha et skikkelig kamera, og en veldig omtenksom kjæreste.

Jeg skulle hatt med kameraet da jeg var på Victoria Haven og spiste her om dagen, for der var Eyvind Hellstrøm!

Liste over kjendiser jeg har sett:
Eyvind Hellstrøm
Bjørn Rosenstrøm (kysset meg på kinnet, faktisk)
Jahn Teigen (nektet å skrive autografen sin på armen min, for han mente at da ville alle andre også ha)
Alejandro Fuentes (bruker flip-flops hvor tærne stikker UTAFOR sandalkanten og ned i bakken)

                   Så forresten Alejandro Fuentes på en plakat på Kreta i 2008 også

Så det.

Mads, Dolly og jeg var også på Grimsbu og besøkte Phillip for et par helger siden. Phillip er min kastrerte geitebukk.Vi hadde med kamera og alt, men selv om vi var der i flere timer ble det ikke tatt et eneste bilde. Synd, for der er det nok å ta bilde av. Jeg nevner i fleng; killinger og lam med bleier og bodyer i stuemiljø, geit med strikkevest, vakre Phillip som blir mer og mer lik en shetlandsponni i både størrelse og form, terroristkillinger som angriper Mads fra alle kanter, og verdens søteste Ingeborg Kristine, for å nevne noe. Det er en opplevelse å være der oppe på besøk, jeg får knipse bilder som en villmann neste gang. Jeg legger ut et par fra en setersommerkveld for noen år siden i stedet.

                                   Før Phillip begynte å likne på en shetlandsponni

                                                                         Seteridyll

       Bildene er tatt i Einnunndalen, der hvor de som passer på Phillip har seter


Når jeg ikke ergrer meg over bilder jeg ikke får tatt, lager jeg mat. Her i huset går det tidvis i LCHF, og det er mange nye ingredienser å bli kjent med. Jeg er veldig glad i god mat, men selv om jeg ikke synes jeg gjør noe annet enn å lage det, blir det liksom aldri riktig. Noen ganger går det allikevel greit, men uten internett og kreative bloggere tror jeg ikke vi hadde spist noe annet enn egg, bacon og omelett. Her er link til de to jeg bruker mest, og ender opp med mest vellykket spiselig av. minlavkarbomat.blogspot.com og charlotte1987.blogg.no.

Det er ikke bare LCHF jeg bruker bloggere til, jeg henger også mye på hildechristina.com . Jeg kom plutselig over bloggen hennes via en annen blogg, og da ble jeg hekta eller noe. Det som har hindret meg i kosmetikkjungelen før er blant annet mangelen på kontroll og kunnskap. Jeg var heller ikke sikker på om det var mulig å forbedre huden sin i det hele tatt, den var hva den var.

Det ante meg at verden var større enn matbutikken og Body Shop, men siden jeg ikke visste hvor og hvordan jeg skulle starte jakten på gode produkter (og kanskje heller ikke trodde så veldig på dem) ble det til at jeg innbilte meg at Body Shop var det beste og mest ekslusive i hele verden. Og det er jo slettes ikke sant, så det var bra jeg kom over Hilde Christina. Bloggen hennes var for meg et veldig fint sted å starte jakten etter produkter som før det første er dyrevennlige, og for det andre kan gjøre en forskjell for huden. Det tar nok litt tid før de store resultatene kommer, for det koster litt, og jeg kjøper inn puljevis. Men nå begynner hudpleierutinen snart å bli komplett, og dårlige produkter byttet ut med gode.
For en hud-idiot som meg er det fint å ha noen å lene seg på,  og nå begynner jeg faktisk å se lyset i tunnellen. Det ser ut som at det er mulig å få bukt med hudproblemer allikevel.

Kall meg gjerne overfladisk, men for meg er hudpleie viktig. Det estetiske ER viktig. Jeg synes faktisk det er litt ekkelt med folk som har uren hud, og siden jeg tenker sånn liker jeg å tro at andre tenker sånn også.

Ikke slik å forstå at jeg nå tror at jeg skal se ut som en porselensdokke for evig og alltid bare fordi jeg har oppdaget bloggen til Hilde Christina og tror at alt hun skriver om er bra for meg. Neida, men det hadde vært idiotisk om jeg hadde fortsatt å surmule over dårlig hud resten av livet, når det ihvertfall finnes muligheter for å forbedre den.

Så får vi se, da.

Det er fortsatt en haug igjen på den lista jeg snakket om i starten av innlegget, men nå får det være nok.

Hej då.

Gratis skilt til 150 kroner har endelig kommet

Nå har det seg sånn at jeg satte opp en liste over ting jeg skal blogge om. Da jeg hadde gjort det, gav jeg opp for jeg visste ikke hva jeg skulle begynne med. Det kom forøvrig ganske av seg selv i går da jeg leste mailen min:


Anonym har lagt inn en ny kommentar på innlegget ditt Gratis skilt: 


Gratis til 150,-? Jeg må ha missforstått.... 


Jada, det var klønete skrevet, og det tenkte jeg faktisk på da jeg skrev det. Og jeg bestemte meg for at hvis noen ikke synes det er mulig å forstå hva jeg mener, så bør de kanskje ikke loke rundt på retardblogger bloggen min. Men jeg er vel uansett ikke SÅ dum, jeg klarte jo endelig å skjønne hvordan man får streket over ord i teksten for å vise at de liksom ikke er der, sant! hihihiiii.


Så uansett da, det jeg mente var at jeg kunne lage meg et skilt for en verdi på opp til 150 kroner som jeg skulle få gratis om jeg blogget om det. Og sånn ble resultatet:

Å lage skiltet var ganske enkelt, helt til jeg fant ut at det så forskjellig ut fra det ene steget i bestillingen til et annet. Det var umulig å vite hvilken versjon av skiltet som ble det endelige resultatet, så jeg måtte sende mail for å få dem til å dobbeltsjekke at det ble riktig. 

Opphenget jeg valgte var dumt, men allikevel kanskje ikke. Opphenget gjør at skiltet bare kan henges rett opp på spikeren som allerede sitter i døra, hadde jeg valg det jeg egentlig ville ha (en skrue på hver side), ville jeg følt meg som en kriminell når jeg hadde ringt huseieren for å få tillatelse til å henge det opp. Han liker ikke å lage nye hull i vegger. Virkelig ikke. 

Det tok år og dag før skiltet kom. Det ble noen misforståelser mellom Skiltmax og meg, og da de endelig fikk sendt skiltet forsvant det i posten. Så nå, litt mindre enn to måneder senere, etter at de måtte lage et nytt skilt, kom det i posten. Så nå er jeg ordentlig voksen.  Man er som sagt i forrige innlegg ikke ordentlig voksen før man har et dørksilt. Voksen nok til å vite at "missforstått" ikke skrives med to s-er ihvertfall ;)