tirsdag 26. april 2011

Søttende mai

I totusenogsju var jeg svartruss uten å delta i tog. Den ene som kunne kjøre russebilen ville nemlig heller være hjemme med familien sin. Derfor var jeg sur og deretter sovende dèt året.

Jeg har ikke noe bilde av russebilen i ferdig tilstand, men hvis du ser for deg ei eldgammel skranglekasse, avhengig av startgass og påklæssa svartmaling med hvit skrift (og skrivefeil) utapå har du sannsynligvis en idè som likner virkeligheten. Og ikke glem sprengte høytalere.

I totusenogåtte var jeg rødruss og gikk i søttende mai-tog på Alvdal med geita mi Phillip. Har dessverre ingen bilder av Phillip og meg og russedressen, men jeg kan jo legge ut et av bare geita. Her er min store stolthet:


I søttende mai-toget møtte vi på denne karen, han heter Otto:


Og her er jeg da, dog ikke på søttende mai:


I totusenogni husker jeg ikke hva jeg gjorde og

i totusenogti gasset jeg meg med stemor, stebror og stesvigersøster på Skaslien gjestegård. Pappa fikk vondt i ryggen og måtte være hjemme.

Så what to do this year? Håper pappa finner ut at det skal gasses på Skaslien eller Sundvollen i år også. For farsiden av familien min handler søttende mai kun om god mat, og hvert år så lenge jeg kan huske har maten blitt inntatt i koldtbordform på et eller annet bedre sted. Skaslien og Sundvollen er overrepresentert på statistikken. Og når det ikke spises, soves det.

Hva er vitsen med å albue seg gjennom horder med isdryppende, ropende mennesker mens man har på seg stikkende og kløende stakker med broderier som koster en formue?

Hvis man mot formodning ønsker det, noe jeg har inntrykk av at veldig mange gjør siden de tross alt vaser rundt i gatene på denne dagen, kan jeg komme med konkrete tips til hvordan man kan gjøre dagen miserabel for bikkja også. I tillegg til å ikke la den få noe av pølsene man dytter i seg på søttende mai kan man også kjøpe bundad til den. Hjemmesydd bunad kan man få kjøpt her, for fire hundre kroner til tispe og tre hundre og femti til hannhund. Så at noen av dem har ring til å feste bånd i også, så kan man bruke bundaden som sele. Smart. Et sted fant jeg en bunad til to hundre kroner, mens denne masseproduserte varianten koster seks hundre kroner:


Selv om jeg synes det er teit med bunad og andre ting til hund som ikke har en annen funksjon enn å more folk, er det også noe som frister meg til å ville ha det. Tror allikevel ikke det blir noe bunad på Dolly med det første eventuelt aldri, men når jeg går opp kirkegulvet i Domkirkeruinene med middelalderinspirert festdrakt og blomster i håret, hvor søtt/creepy hadde det ikke vært om Dolly kom diltende etter som brudepike med matchende kjole!? Selv om jeg har gjort det før må jeg bare understreke det igjen, kjolen jeg ønsker meg likner ikke så veldig på noe Zelda kunne hatt på seg. Sjekk ut Berit Jeanettes design, hun holder til på Løiten Brænderi og lager både Zelda-inspirerte plagg men også litt mindre Zelda-inspirerte plagg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg igjen en kommentar, det er alltid spennende å lese!