mandag 24. oktober 2011

Skulle ønske jeg ikke brydde meg

Det er kanskje ikke så lurt å skrive blogginnlegg i affekt, men nå må jeg bare.

Hva er det med Ola Nordmann og hundehold! Det finnes ingenting som får meg til å føle meg dårligere enn folk som behandler dyra sine, og særlig hunder, i den tro om at det de gjør er faglig riktig, uten å ha tatt til seg annen "kunnskap" enn programmet til Cesar Millan og hva nabogubben som har drevet med jaktbikkjer i førti år, sier. Ja, kanskje har noen vært på kurs hos Nordenstam og inntatt vranglære òg, også tror de at hundeholdet er tilfredsstillende fordi de har vært på kurs.

KILDEKRITIKK, OLA!

Jeg har skjønt at det er lurt å gå stille i de fleste dører, det skaper bare trøbbel å si hva man mener om det ikke er det samme som hva normen mener. Og noen ganger greier jeg å holde kjeft, mange ganger har jeg innsikt nok til å skjønne at jeg burde holdt kjeft, men i forhold til alle meheene som går rundt og tar hunden sin i nakken og straffer den for all mulig naturlig atferd og i tillegg innbiller både seg selv og andre at det er riktig, nei fy faen. Jeg nekter å gå med på noe kompromiss hva ræva dyrehold angår.

I mitt tjueen år gamle liv burde jeg ringt til Mattilsynet mer enn den ène gangen jeg faktisk gjorde det. Om et par år kommer jeg til å angre på at jeg ikke gjorde det de andre gangene også, og stod på mitt. I dag angrer jeg ikke BARE. Jeg er ikke stolt av at jeg ikke blir sint, men istedet blir REDD for å få pepper når jeg reagerer på at folk forholder seg ukritisk til dyra sine.

Jeg håper at alle som ikke har skrupler går rett på sak og er kritiske, tenker selv, stiller spørsmål og sier ifra. I mellomtiden skal jeg øve meg på det samme, for dyrevelferd er noe jeg bare ikke kan, bør eller ønsker å gå stille i dørene med.

Som sagt er dette et følelsesutbrudd, uten konkrete forslag til hvordan man kan gjøre ting anderledes. I skrivende stund liker jeg å tro at dette innlegget er en kickstart på en rekke informative innlegg om all slags forskjellig nyttig informasjon jeg ønsker å dele om både hva kaninen bør spise til dyrevennlige bloggtips og faglig oppdaterte bøker som finnes på markedet.

Jeg skulle ønske at jeg ikke brydde meg, eller at jeg var selvsikker nok til å ikke bry meg om at andre bryr seg om at jeg bryr meg.

3 kommentarer:

  1. Bra innlegg! Det er som om jeg skulle ha skrevet det selv. Noen ganger ER det godt å skrive ned tankene sine når hodet føles som en trykk-koker, så får det ikke være så viktig om det er skrevet i "affekt" eller ikke.
    Jeg har selv følt meg maktesløs mange ganger fordi jeg ser dårlig dyrehold rundt meg og i sommer ble jeg SÅ sint og valgte å ikke være redd for å melde fra lenger og ringte Mattilsynet vedr. en hest, som jeg daglig så. Jeg tok også kontakt med eieren (som jeg kjenner), uten at det hjalp, han bare skjelte meg ut og kom med masse usaklige greier tilbake. Jeg skal ikke gå inn på detaljer, men hesten og tilstanden dens fikk folk (inkl. meg) til å gråte. Ubehandlet sommereksem, hesten hadde bl.a. blødende sår på store deler av kroppen (og dette var ikke første sommeren hennes i en slik tilstand). Men Mattilsynet kom ikke, selv om de sa de skulle. Enda en gang ringte jeg, noen uker etter. Fortsatt ingen handling. Man føler seg enda mer maktesløs når ikke en gang Mattilsynet bryr seg! De dukket aldri opp, men på slutten av sommeren tok både jeg og andre mange bilder av hesten som tydelig dokumenterer tilstanden hennes. De skal sendes til Mattilsynet i disse dager, med noen velvalgte ord.

    Jeg skulle ønske at flere kunne engasjere seg, bry seg og tørre å si fra! Det er så utrolig mange feige mennesker som bare snur seg bort og sier at de har nok med sitt. Men er det noen som trenger at folk reagerer og bryr seg, så er det de svake individene i samfunnet; dyr og barn.

    Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre enda mer selv også. Egentlig burde jeg vel engasjere meg i politikken og kanskje starte et parti som kjemper for dyrenes rettigheter? ;)

    Fortsett å engasjere deg, Tina!

    SvarSlett
  2. Genialt innlegg, Tina, selv om jeg ikke gleder meg til oppfølgeren om hva kaniner bør spise....

    SvarSlett
  3. Mona: Så fint at du fortsatt leser bloggen min :) Det var jammen bra at du konfronterte både eieren og Mattilsynet! Jeg skulle som sagt ønske jeg hadde turt det samme ved flere anledninger, men jeg øver meg stadig på å ikke være redd for hva andre skal si. Og jammen har jeg sagt fra et par ganger i det siste også, klart og tydelig. Dog ikke til Mattilsynet, men det har det heldigvis ikke vært behov for det siste halve året heller.
    Om du stifter et parti kommer jeg nok til å stemme, og engasjere meg masse!
    Og neida, jeg tror aldri jeg kommer til å slutte og engasjere meg i dyrenes (og andre "forsvarsløses") sak ;)
    Oda: Bare gled deg, det kommer tl å bli det mest interessante du noengang har lest!

    SvarSlett

Legg igjen en kommentar, det er alltid spennende å lese!